DEBATT - TERJE REPSTAD
Mister elevene kunnskapen i jakten på kompetanse?
Slik det er nå, bygger elever kompetansen på sand. Uten grunnmur.
De nye læreplanene, LK20, har preget undervisningen i fem år for elever som i august begynte på videregående skole. Læreplanene har gått bort fra kunnskapsmål og over til kompetansemål. Kompetansemålene beskriver hva elevene skal kunne gjøre med kunnskapen. Intensjonen bak LK20 er god.
Likevel er jeg svært bekymret. Som lærer i videregående skole ser jeg daglig at elevene på vg1 sliter med grunnleggende regneferdigheter. Enkle brøkregnestykker som avbildet i innlegget er utfordrende for mange. Det samme gjelder tallregning som 14∙100 og 0,13∙1000 samt ikke minst prosentregning. Dette er oppgaver som de fleste elever mestret før LK20 ble innført.
Hvor har det sviktet? Jeg ser tre forklaringer som virker sammen:
1. Automatisering ble et fyord: I LK20 er utforskning og forståelse idealet, mens automatisering og pugging nærmest er blitt tabu. Men man kan ikke utforske et kart man ikke kjenner. Uten automatiserte ferdigheter som brøk- og prosentregning blir elevenes matematiske verktøykasse mager.
Tidligere lærte elevene de samme temaene flere ganger, men med økende vanskelighetsgrad.
2. Spiralprinsippet ble forlatt: Tidligere lærte elevene de samme temaene flere ganger, men med økende vanskelighetsgrad. I LK20 er dette såkalte spiralprinsippet kraftig nedtonet. Nå skal elevene videre og ikke ha det samme to ganger. Men en kunnskapsbase må bygges gradvis og repeteres over tid for å bli solid. En elev gav meg denne forklaringen på at brøkkunnskapene hennes var svake: Læreren i ungdomsskolen sa at brøk hadde de lært på barneskolen, og at brøk skulle de ikke bruke tid på nå.
3. Lærerens rolle ble endret: LK20 er en konstruktivistisk læreplan. Det betyr at elevene skal «konstruere» sin egen kunnskap gjennom aktivitet og refleksjon. Det innebærer at lærerens rolle som kunnskapsformidler er tonet kraftig ned. I stedet er læreren nå en veiviser, en tilrettelegger og en coach. Men når elevene mangler grunnleggende kunnskap, blir det vanskelig å veilede dem.
Det er grunn til å frykte resultatene.
Vi står overfor en situasjon der mange elever har store kunnskapshull i matematikk. De mangler verktøyene som kreves for å nå kompetansemålene. For å få kompetanse må man først ha kunnskap. Slik det er nå, bygger elever kompetansen på sand. Uten grunnmur.
PISA måler 15-åringers kompetanse i matematikk. Resultatene fra våren 2022 viser at andelen elever med svake ferdigheter har økt. Resultatene fra våren 2025 foreligger ikke ennå. Men det er grunn til å frykte resultatene.
Det har vært flere kronikker der LK20 kritiseres. Også tungvektere reagerer. Daniel T. Willingham – kjent professor i kognitiv psykologi ved University of Virginia – mener at kompetanse ikke kan eksistere uten et solid kunnskapsgrunnlag.
Det haster med å innføre nye læreplaner som har både kunnskapsmål og kompetansemål. Man trenger kunnskap for å få kompetanse, og man kan ikke ha kompetanse uten å ha kunnskap.
Det koker ned til dette.