Kunnskap som bro til verden

Jan Jørgen Skartveit Jan Jørgen Skartveit

lektor i Oslo-skolen

Filosofen Jürgen Habermas bekymrer seg for den offentlige, demokratiske samtalen i en digital tidsalder der algoritmene får råde. Viktige spørsmål for befolkningen blir ikke diskutert offentlig. Algoritmer får befolkningen til å konsentrere seg om spørsmål verken befolkningen eller demokratiet er tjent med å konsentrere seg om. Lokale og nasjonale formelle valg handler dermed heller ikke om vesentlige spørsmål, men om uvesentlige spørsmål. De få vesentlige spørsmålene som faktisk blir diskutert, får ikke en oppmerksomhet som fremmer konstruktive løsninger politikere kan formulere, og som befolkningen deretter kan ta stilling til i valg. Dette hevder Habermas i boken «Den nye offentligheten» fra 2023.

Abstrakte læreplaner
Rådende læreplans forståelse av demokrati i norsk skole forsterker utviklingen Habermas bekymrer seg for. Læreplanene gir ikke barn og unge tilstrekkelig demokratisk bevissthet. Elever blir ikke gitt forutsetninger for å forstå politikk i en stadig mer uforutsigbar og utrygg verden.

Før siste tiårs ukritiske digitalisering og abstrakte læreplaner uten konkrete krav om kunnskaper utmerket norske elever seg med stor bevissthet om hva demokrati var. De hadde høyere demokratisk bevissthet enn elever i de fleste andre land.

Elevers medbestemmelse i skolen kan virke positivt på læringsmiljøet i skolen, men medbestemmelse i seg selv gir ikke elever høy demokratisk bevissthet. Gjeldende læreplaner legger vekt på at elevmedbestemmelse, hvordan elever skal undervises, og hvordan de skal bli vurdert i klasserommet, er viktigere for å lære demokrati og medborgerskap enn kunnskap om hvordan institusjoner og organisasjoner er bygget opp og makt utøves. Veien til deltakelse i demokrati skal gå gjennom bevissthet og refleksjon om egen deltakelse i egen livsverden på skolen. Dette er tenkningen i læreplanen.

Broer ut i verden
Elever forventes, i tråd med vage, kompetansebaserte læreplaner, på urealistisk vis å reflektere på egen hånd om ulike sider ved maktutøvelse i verden utenfor dem selv. Undervisning som ikke bygger opp kunnskaper bit for bit i håndterbare mengder og på gjennomtenkt vis, gir ikke elevene kunnskaper nok til å kunne gjøre seg opp selvstendige meninger om maktutøvelse i verden utenfor dem selv. Fraværet av konkrete kunnskapsmål om EUs og norske politiske institusjoner i samfunnsfag på videregående (sammenlignet med tidligere læreplaner) illustrerer læreplanens manglende evne til å skape bro for elever ut i en gjenstridig politisk hverdagsvirkelighet i verden utenfor skolens porter.

I verste fall gir gjeldende læreplaner lavere demokratisk bevissthet, som igjen kan komme til å gjøre barn og ungdom mer mottakelige for desinformasjon og manipulering på nettet.

De nye brovokterne
Ved fjorårets valgkamp la politikerne stor vekt på å nå frem til ungdommer og unge voksne ved å gjøre seg tilgjengelige for influensere, bloggere, podkast-verter og andre unge voksne som lever av oppmerksomhetsøkonomien i sosiale medier. Kjendiser i den digitale oppmerksomhetsøkonomien har etablert seg som et mellomledd, som brovoktere mellom politikere og ungdom og unge voksne i den nye offentligheten.

En sivilisert demokratisk samtale i ytringsfri hetens navn trenger regler, normer og dannelse for å fungere. Norsk skole bør være en tydeligere motkultur til kjendisers innflytelse i oppmerksomhetsøkonomien i den nye offentligheten.

De digitale plattformene, som misvisende går under navnet sosiale medier, er asosiale, avhengighetsskapende TV-kanaler med innslag av noen sekunders varighet. De har algoritmer som personlige redaktører, som styrer informasjonsbrukerne i retning av ekkokamre. Den oppvoksende generasjonen blir påtvunget en selvopptatthet og en manglende konsentrasjonsevne som ikke er selvvalgt.

Finne tilbake til bøkene
Lærere må prøve å gjøre det beste ut av den lille konsentrasjonsevnen som er igjen hos den oppvoksende generasjonen etter at TikTok, Instagram og alle de andre har tatt sitt. Manglende evne til å kunne konsentrere seg om å lese en bok er et symptom på digital demens forårsaket av overforbruk av digitale plattformer. Skolen må finne tilbake til bøkene og til kvalitetssikrete lærebøker.

Politikerne bør gjeninnføre skoleboknemndene, som ble avviklet i år 2000. Nemndene bestod av lærere og andre utvalgte fagpersoner, og sikret språklig og faglig tilpassete og kvalitetssikrede lærebøker i skolen. Læreplanene må endres til å legge vekt på konkrete kunnskapsmål, som utgjør byggesteiner som, bit for bit, skaper sammenhengende, konkret og etter hvert stadig mer avansert kunnskap.

Kvalitetssikrede, gode lærebøker og konkret kunnskap er broer ut i verden, og danner nødvendige strukturer for å sikre elevene den kunnskapstilegnelsen som kreves for å bygge opp under det norske demokratiet.