Hvilken fortelling om demokrati skal vi gi elevene?

Med den nye læreplanen LK20 inkluderes det tverrfaglige temaet «demokrati og medborgerskap». Læreplanen sier at «demokrati og medborgerskap som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kunnskap om demokratiets forutsetninger, verdier og spilleregler, og gjøre dem i stand til å delta i demokratiske prosesser. Opplæringen skal gi elevene forståelse for sammenhengen mellom demokrati og sentrale menneskerettigheter som ytringsfrihet, stemmerett og organisasjonsfrihet.» (Udir). 

0 studiepoeng i samfunnsfag

Jeg underviser i fremmedspråk og engelsk, og selv om jeg har fått litt undervisning om land og styresett i årsstudier i ulike språk, har jeg hele 0 studiepoeng i samfunnsfag. Allerede før vi begynner skoleåret, føler jeg at jeg mangler teoretisk grunnlag for å undervise elevene om «demokratiets forutsetninger». Heldigvis har engelskboken en oversikt over «kjennetegn på demokrati» som vi leser nøye, og så sper jeg på med «demokrati-rollespill» på Rafto-senteret og besøk på Gestapomuseet for å få et historisk perspektiv på «medborgerskap», og med å problematisere hva man gjør som borger hvis lederen av landet plutselig heter Quisling. 

Bare engelsk og samfunnsfag

På slutten av skoleåret gjennomfører jeg en liten spørreundersøkelse om demokrati med 23 elever fra Vg1 engelsk. Jeg spør dem i hvilke fag det jobbes med «demokrati og medborgerskap», og nesten alle sier at det er i engelsk og samfunnsfag. Ingen nevner fremmedspråk, matte, naturfag, kroppsøving eller norsk. Dette er et tankevekkende resultat. Det kan tyde på at flere lærere føler seg usikre på hva de skal si om demokrati, eller hvordan de skal knytte det til undervisningen sin, og ender opp med ikke å si så mye om det og heller fortsette med sitt eget fag. 

God forståelse

Elevene sier at demokrati betyr «folkestyre», og at frie valg og ytringsfrihet er viktige kjennetegn på denne styreformen. De nevner også at maktfordeling, pressefrihet og menneskerettigheter er viktig for at et demokratisk styresett skal fungere. Utfra disse svarene virker det som de har tilegnet seg god forståelse for demokrati; jeg tolker det som at samfunnsfaglæreren har gjort en god jobb. I tillegg nevner elevene utfordringer for demokratiet i fremtiden og sier at polarisering, manipulering fra sosiale medier, terrorisme og manglende engasjement kan skape komplikasjoner for den demokratiske styreformen. 

Men hva med tilliten?

Jeg stusser litt over at kun én elev nevner «mang- lende tillit» som en mulig trussel. Da vi var på Rafto-senteret, sa underviseren at «tillit» er et nøkkelord for at et demokrati skal fungere, og gav eksempler på hvordan folk i korrupte land ikke har tillit til de folkevalgte. 

Siden jeg ikke har studiepoeng i samfunnsfag, prøver jeg å følge med i nyhetene for å kunne si noe om hvordan demokratiet utvikler seg. Slik jeg ser det, er mangel på tillit et økende problem også i vår del av verden. I engelsk må jeg komme inn på USA og Trump og alt som skjer der, med storming av Kongressen i 2021 og gradvis utbytting av høyesterettsdommere, slik at alle tilhører samme parti som presidenten. I det som av mange kalles for det moderne «demokratiets vugge», med uavhengighets- erklæring fra 1776, er babyen i ferd med å bli tømt ut med badevannet. I Europa vokser høyreekstremismen i flere såkalte «seriøse demokratier» som Frankrike, Tyskland og Nederland, og mens jeg krampaktig tar med elevene på Gestapomuseet for å øke bevisstheten om Holocaust og hvor galt det kan gå, får det høyreekstreme partiet ADF over 20 prosent av stemmene under valget i Tyskland. Hvordan skal jeg argumentere for at en 16-åring i dag skal ha tillit til styreformene i disse landene når det er så mye som helt tydelig ikke fungerer?

Bare et tidsspørsmål

På tross av uro i Vestens politiske landskap trenger en ikke gå utenlands for å merke at tilliten til demokratiske styrer svekkes. I Norge har mange kjente politikere i høye posisjoner måttet gå av fra sine stillinger de siste årene på grunn av uheldige forhold som ikke gir grunn til å tro at de kan styre landet på en god måte. Det blir vanskeligere å tro at de folkevalgte kan forvalte ressursene for borgerne når det stjeles solbriller, snyltes på pendlerbolig, plagieres, handles med aksjer med misbrukt informasjon, og drives med seksuell trakassering. Utfra det elevene sier i spørreundersøkelsen, har de fremdeles tillit til demokratiet, men jeg tenker det er bare et tidsspørsmål før man vil merke følgene av disse hendelsene i form av manglende valgdeltagelse hos den yngre generasjon. Det er allerede lavere valgdeltagelse i aldersgruppen 20–24 år enn i andre aldersgrupper (SSB). Det er mulig det skyldes at denne aldersgruppen ikke har så stor tillit til politikerne. 

Hva skal jeg si?

Og hva skal jeg si? Hva slags troverdighet og hva slags etos har en politisk appell fra en folke- valgt som stjeler, snylter eller trakasserer? Hvilken fortelling om demokratiet skal jeg som lærer gi elevene? Skal jeg snakke om grunnloven av 1814, maktfordeling og solide demokratiske institusjoner, eller skal jeg peke på historiene fra medier som viser at mange folkevalgte ser ut til ikke å fortjene tilliten de er gitt gjennom valget? Og utenfor landet, skal jeg snakke om høyre- ekstremismens fremvekst i Europa og ustabil president i USA, eller skal jeg fortelle om det solide demokratiet som har vært den gode styreformen i vår del av verden i flere hundre år?

Men ikke forkynne

Og hvor tydelig kan jeg egentlig uttrykke meg? For jeg har jo ikke lov til å «forkynne», sier opplæringsloven fra 2024 (Udir). Har jeg lov til å peke på negative sider ved den amerikanske presidenten i det hele tatt? Vil ikke det være det samme som å si at jeg ikke er enig med Det republikanske partiet i USA? Jeg ville jo ikke kunne stå i klasserommet og si negative ting om verken Støre eller Solberg, eller andre partiledere for den saks skyld. 

Men hvis jeg ikke sier noe, vil jeg da hjelpe elevene til å utvikle kritisk tenkning? Det kan i etterpåklokskapens navn virke uforståelig at ikke «alle» innså at Quisling var en landsforræder, men for dem som levde i 1940–45, var det slett ikke så tydelig. Slik er det i dag også. Det som skjer her og nå, er ofte både uklart og komplekst. Mange i USA ser på Trump som en helt som skal ordne opp i alt som har gått galt. 

Politiske vinder

Historisk sett kommer politiske vinder fra USA og Europa også til Norge, med noen tiårs etterslep, både på godt og vondt. På samme måte som vi nøt godt av tankegodset fra den amerikanske uavhengighetserklæringen fra 1776 og den franske menneskerettighetserklæringen ifra 1789 da vi lagde vår grunnlov i 1814, er det sannsynlig at tendensene til polarisering, populisme og høyre- ekstremisme også vil komme vår vei. Hvis det skjer, er det viktig at elevene har fått en solid innføring i demokratiske verdier, slik at de vil gjennomskue en norsk «Trump» eller «Quisling» anno 2030 eller 2040. 

Departementets ansvar

Er det ikke da litt uansvarlig av Kunnskaps- departementet å gi lærere en så stor oppgave som å «gi elevene kunnskap om demokratiets forutsetninger, verdier og spilleregler» uten å avklare hva vi faktisk skal fortelle? Og uten å gi oss kursing i demokratiske verdier? Jeg kommer gjerne til Stortinget for å få en innføring i «den demokratiske fortelling», eller jeg kan dra på samfunnsaktuelle lærerkurs hos Nobelinstituttet. Slike tilbud burde vært for alle lærere, ikke bare for noen få privilegerte og ekstra ivrige. 

«Demokratiet er det viktigste vi har», avsluttet en av elevene i spørreundersøkelsen. Hvis det er sant, og jeg regner jo med at de folkevalgte som styrer landet, ville være enig i dette utsagnet, så trenger lærere som meg en avklaring av og en innføring i hvilken fortelling om demokrati myndighetene ønsker at vi skal gi.