Eksamenskarakterer på Teams

Utdanningsdirektoratet vil gjøre sensorskolering og fellessensur mer digitalt. Det kan høres effektivt ut, men Lektorlaget advarer om at en slik endring vil svekke sensorarbeidet, lærernes vurderingskompetanse og elevenes rett til rettferdig sensur.

Hvert år blir titusenvis av elever på 10. trinn og i videregående skole vurdert gjennom skriftlig eksamen. Bak hver karakter ligger ikke bare en individuell vurdering av en besvarelse, men et nasjonalt sensorsystem som skal sikre at elever vurderes på likt grunnlag i hele landet.

Billigst mulig

Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å utrede en sikrere og forbedret eksamensordning i videregående. Ett av forslagene som nå ligger på bordet, er å gjennomføre mer sensorskolering og fellessensur digitalt. Begrunnelsen er blant annet at det kan spare kostnader.

Eksamen skal ikke organiseres billigst mulig. Den skal sikre at elevene får en rettferdig, pålitelig og faglig fundert vurdering. Lektorlaget tviler på at mer digital sensorskolering og fellessensur vil gi bedre sensur, selv om det kan bli billigere.

Sensorarbeid er faglig skjønn i praksis. Det handler om å tolke læreplaner, vurdere kompetanse, se mønstre i elevbesvarelser og kalibrere egen vurdering mot andre fagpersoner. Dette krever diskusjon, uenighet, nyansering og felles forståelse av hva ulike nivåer av kompetanse innebærer.

Etterprøvbart og trygt

Nettopp derfor mener Lektorlaget at sensorskolering og fellessensur må foregå ved at sensorene møtes fysisk. Når konkrete elevbesvarelser diskuteres i fellesskap, kan sensorene prøve vurderingene sine mot andre fagpersoner. Det gjør sensuren mer etterprøvbar og faglig trygg. Det er dette tolkningsfellesskapet som gjør ekstern sensur til mer enn en formalitet. Ordningen bidrar til at sensorene møter fagkolleger fra andre skoler og deler av landet. Pauser og uformelle samtaler senker terskelen for å stille spørsmål, dele erfaringer og ta kontakt senere. Sensorordningen er et praktisk eksempel på det profesjonelle samarbeidet i skolen som ofte etterlyses, men lett undervurderes.

For mange lektorer og lærere blir dette også en viktig arena for faglig etterutdanning i praksis. Når etter- og videreutdanningstilbudene er kraftig redusert, blir denne arenaen enda viktigere.

Direktoratet bør ikke svekke sensorskolering og fellessensur. Sensorene må få tid, rammer og møteplasser til å gjøre arbeidet skikkelig. Å kutte i fysiske møtepunkter er ikke modernisering. Det er et kvalitetskutt som svekker elevenes rett til rettferdig sensur.

Helle Christin Nyhuus, leder av Lektorlaget

Olav Sandanger Myklebust, 1. nestleder Lektorlaget

Kristin Glørstad Tsigaridas, leder for fagutvalg for biologi

Anja Pietzuch, leder for fagutvalg for fremmedspråk

Peter Kjepso, leder for fagutvalg for fysikk

Ingeborg Brenne, leder for fagutvalg for geografi

Caroline Bøe, leder for fagutvalg for historie

Martin A. d. V Enger, leder for fagutvalg for kjemi

Mette Gundersen, leder for fagutvalg for kunst, arkitektur og design

Magnus Simonsen, leder for fagutvalg for matematikk

Ann Kjersti Holland, leder for fagutvalg for norsk

Jan Fredrik Vogt, leder for fagutvalg for rettslære

Maren-Sofie Strømnes, leder for fagutvalg for samfunnsfag og samfunnskunnskap